Gud gjør ikke forskjell på folk

Apostelen Peter var den virkelig store lederen etter Jesus fôr opp til himmelen. Paulus kaller han en av kirkens søyler. Det var Peter som sto opp på pinsedag og la ut evangeliet for de tilhørende og det er han den katolske kirken ser på som sin første biskop.

I evangeliene framstår allikevel Peter som en ganske røff, brå type. Han er disippelen som går inn med hodet først i alt som skjer rundt ham, ofte med vekslende hell. Peter var allikevel enormt opptatt av å være trofast og lydig mot loven og mot sin herre Jesus.

En av de store identitetsmarkørene for en lovlydig, flink jøde var lovene om hvilken mat som var ren og tillatt å spise. Da Peter ble møtt av en stemme fra himmelen som ba ham om å spise mat som var uren ifølge loven, ble dette kjempevanskelig for ham. Apg 10,17 forteller oss at Peter ble kjempeforvirret av dette.

Samtidig sender Kornelius, denne romerske offiseren, noen utsendinger til Peter som forteller at Kornelius var blitt møtt av en Herrens engel. Peter ser disse to hendelsene i sammenheng: stemmen fra oven som ber Peter om å spise og ikke kalle noe Gud har kalt rent for urent, og denne Herrens engel som har kommet til utlendingen Kornelius.

Det er noe nytt som skjer: Det er ikke lenger omskjærelse og renhetslover som skal være identitetsmarkøren for Guds folk, det er Den hellige ånd.

Apostlenes gjerninger 10,1-34

1I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. 2Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud. 3En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 7Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to tjenere og en from soldat fra livvakten sin. 8Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa. 9Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. 10Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. 11Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 16Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen. 17Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten. 18De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa til ham: «Her er tre menn som spør etter deg. 20Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» 21Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.» 23Så ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester.Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. 24Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. 26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» 27Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. 28Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 29Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg 31og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige. 32Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjøen.’ 33Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.» 34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,