På hvilken måte kan jeg bidra?

Det kan være at du har tenkt gjennom hele denne leseplanen at alt dette høres bra ut, men hva med meg som ikke er flink eller glad i å snakke med ukjente folk? Kallet om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler var aldri et eget kall til Jesu 12 disipler og det er heller ikke et kall til alle de vellykkede og talentfulle, det er til alle.

For det første kan det være at Gud har gitt deg en utrustning, et talent, en egenskap som ikke er lik alle de andre rundt deg. Kanskje du kan gjøre noe helt nytt som bidrar til menigheten din? Kanskje du med det lille du har kan være kreativ? Det er ikke alle som skal stå på gatene og evangelisere, det er ikke alle som skal stå på en scene og preke.

Vi er alle gitt ulike verktøy vi kan bruke for å bygge Guds rike, men det er dypest sett ikke verktøyene det kommer an på. Det har aldri vært, og kommer aldri til å være, taleferdighetene til en forkynner som gjør at folk kommer til tro. Det er Ånden. Og selv om nådegavene er forskjellige er Ånden den samme.

1. Korinter 12,4-26

4Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, 9én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil. 12Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.